Kjenslar
Hola bitches!
Okei, I?ll admit it. Har blitt alt for mye blogging I det siste. Sorry.
Har vert bussy med diverse shit. MEN it's on now bitches! Skal blogge som f for å nå mitt ultimate mål, nemlig å knuse de ekle bloggene til de kleine paradise deltakerne og 14 år gamle barbiedukkene som noen kakkerlakker og forandre bloggverdenen for alltid med mine vise ord. For en gang skyld har jeg noe dypt å skrive om. Dagens tema er nemlig kjenslar, også kallt følelsar. Let's go!
Jeg har alltid vært en kald stein. Og da mener jeg virkelig kald som i sten som har blitt fryst inn i isen på nordpolen og ligger og chiller i minst 100- grader, ikke bare en kald stein en norsk vinterdag liksom. Jeg viser aldri følelser til verken venner eller familie, gren kun av titanic fordi Leo var hot, tenker bare på overfladiske ting som mat, festing, utseende og penger, pleier aldri å klemme folk eller si at jeg er glad i dem, har aldri vært forelsket eller hatt noen som helst kjærlige følelser for noen i hele mitt liv. Don?t get me wrong. Jeg elsker mine venner og familie, jeg har bare problemer med å huske forstå det og uttrykke det. U know?
I tillegg til det at jeg er en kald stein har jeg og store trust issues. Jeg slipper aldri nye folk inn i livet mitt og jeg lar sjelden mine følelser eller awesome tanker komme helt fri. Mine to beste venner har jeg kjent hele livet mitt. Utenom dem har jeg to andre venner som jeg stoler på og faktisk trives å henge sammen med. Forholdene jeg har til de fleste mennesker i mitt liv er superduper overfladiske.
MEN her om dagen var det en dude som klarte å bryte seg inn i hodet mitt og varme stenen Estatus littegrann. Creds to him. Estatus tror faktisk hun ble littegranne forelsket. Duden var awesome. Awesome humor(the most important thing), awesome sixpack(the second most important thing), og han hadde og diverse andre kvaliteter som er vanlig å se etter i en gutt, som snillhet, smarthet, personlighet generelt og shit like that. For en gangs skyld gadd jeg å gi en positiv respons til noen som var interesert i meg, og jeg slapp han så langt inn som forkjøkkenet til hjernen min, som er lenger enn de fleste noen gang kommer..
Vi hang ganske mye i ca en måned og ting var chill og cool, helt til vi kom til det superduper klisjeete kleine punktet:
Skal vi være sammen eller ikke??.
Situation got solved by Estatus taking initiatiive. Vi chillet i sofaen helt til jeg sa:
Bitch pleeeeeease, are we together or is this just bullshit??
Han sa:
Eg trur ikkje mine kjenslar matchar dine kjenslar, så me må berre vera vennar.
Eg svara:
"OK."
Inni meg tenkte jeg: FUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUCK. Jeg holdt masken resten av kvelden, men når jeg hadde komt ut av leiligheten hans og hadde spasert ned gangen og inn i heisen begynte jeg rett og slett å hylgrine. Jeg gren som en liten drittunge i heisen og i bilen den lange kjøreturen hjem. I was really sad.

Buhu.
Ja det var litt trist. Men jeg kom over det ganske fort, og nå er syntes jeg det helt greit at det endte som det gjorde. Det derre kjærlighetspisset var litt for kleint for meg. Meldinger som: I miss u baby, muaah er ikke Estatuss style. That's not how Estatus roll.
Anyways så syntes jeg fortsatt the dude is awesome og jeg er glad i vi fortsatt kan være friends. Forhåpentligvis friends with benefits! Høhø neida! Eh joda..
Så ja, det positive som kom ut av denne situasjonen var altså at Estatus fant ut at hun ikke er en følelsesløs kald bitch. Great success!

Jippi.
Nå skal Estatus ut å kjøre noen drita fulle venner på byen, så skal jeg faktisk gå på byen i edru tilstand. That could be interesting. Wanna hang with me så er jeg mest sansynlig på Opera eller en annen barnslig 18 årsgrenseklubb i Stavanger! Er du ikke i Stavanger og vil henge med meg, too bad for u biatch! Her kan du nye noen sexy bilder av meg istedenfor. Kjører chill byklær i dag med dongri og mannehettgenser. Me gusta.





Flotte bildar.
-Estatus


































blodet
. 